fast leser:

  • 02.05.2012 kl.08:25

Ja. Det er meg.

kompani orheim og meg selv

  • 11.04.2012 kl.13:15

Første gang jeg leste kompani orheim hadde jeg vondt i flere uker. Det var i tiende klasse, prøvemuntlig tror jeg det var, og jeg hadde lest mannen som elsket yngve i sommerferien, men utsatt den andre boka, såklart. Så jeg måtte ta meg fri fra skolen og lese hele boka på en dag. Fra ca tjue sider før slutten begynte jeg å gråte, fra ca nitten sider før slutten måtte jeg bruke fingrene mine til å fjerne tårene, fra ca atten sider før slutten måtte jeg hente tørkepapir til å bruke nesten som vindusviskere. Det kom så mye tårer at jeg ikke klarte å se hva som sto på sidene, jeg måtte ta en pause for å få igjen pusten. Jeg har aldri sett så mye tårer! Og jeg klarte til slutt å lese ut boka, men jeg klarte ikke å stoppe å gråte. Jeg klarte ikke å få meg selv til å slutte å gråte før etter en time, og det var da jeg gikk på butikken for å kjøpe smågodt.

Det er bare her jeg kan være helt, helt ærlig.

  • 11.04.2012 kl.13:06

jo flere som leser en blogg, jo høyere blir terskelen

det burde kanskje vært omvendt

men den bloggen jeg styrer har 130 følgere på bloglovin, men den handler ikke om meg, den handler om tankene mine, og jeg klarer ikke å skrive tull der lenger. og jeg har hatt så mange blogger i så mange formater og på så mange plattformer at jeg ikke klarer å komme meg unna. jeg burde nok skrevet dette i den tjukke moleskine-boka som ENDA ikke er ferdig.

status quo: det regner for tredje dagen på rad idag og jeg skulker skolen.

siste eksamen: 14 juni

jeg vil sette meg på et tog til berlin, ikke fordi jeg liker byen men fordi bestevenninna mi liker den, og hun skal flytte dit, og jeg vil høre jævlig høyt på wankelmut i leiligheten vår, mens vi drikker øl fra glassflasker og glemmer verden

 

Alt måste bli anorlunda.

  • 16.02.2012 kl.19:06

Dette er alt jeg noen sinne har ønsket å forklare.

heal

  • 21.07.2010 kl.22:09
watching the sunset
swimming in the ocean
crying in the rain
walking in the woods
drinking tea in the sunrise
hugging the old trees
sleeping under the skies
dancing in the moonlight
cathing the butterfly
nature you're the only one
to heal the lonely me



om å ha det fint.

  • 19.07.2010 kl.03:01
ikveld begynte det å bli lyst igjen
som om det skumret mitt på morgenen
og alt som fløy gjennom hodet var
bare fint,
helt ålreit, lissom

om bare verden var så ukomplisert som dette
så kunne hun ligge her hver kveld
hver kveld ja
til det ble morgen igjen og
kanskje enda lenger
og så kunne man bare
utsette døden
et par hakk

Jeg vil ha mer

  • 16.07.2010 kl.14:40

ph/tumblr

06.jul.2010

  • 06.07.2010 kl.18:30



Det skulle ikke bli en kjærlighetshistorie, men jeg hater dette så mye akkurat nå. Jeg er mellom barken og veden, jeg vet ikke hvilken vei jeg skal gå eller om jeg skal gå i det hele tatt. Følelser er så vanskelig. Au. Jeg får vondt i kroppen av at vi alle tenker én ting og gjør det motsatte. Hvorfor gjør vi det, hvorfor liker vi å gjøre andre sjalu, hvorfor gjør vi andre sjalu gang på gang, hvorfor finnes sjalusi i det hele tatt.

And (I need you) to know.

  • 05.07.2010 kl.01:34
ffffound


Faen.

Kompani Orheim

  • 18.06.2010 kl.21:27
Hallo?

Jarle?

Er du der?

Verden lever: Vassent løv, gjennomtrukne plener, flytende mold fra bed og hager, striper på fasadene, gnister under lyktestolpene, oversvømte kummer. Bergen legges i bløt, det er midt på natten, det er høst i Norge. Det siler ned over universitetet, det vasker over Bryggen, og vannmassene stiger i Allégaten. Men er du der?

Nei. Det er du ikke.
Les mer i arkivet » Mai 2012 » April 2012 » Februar 2012
hits