Oss to på bølgene

  • 27.okt.2009 kl.17:16
Kjære mamma. Jeg skulle gjort så mye for å få tilbake det vi hadde. De vakre somrene vi delte, det varme været, det blå havet, du og jeg i båten. Oss to på bølgene. jeg vet nå hvor hardt du kjempet, hvor tapper du var. Det finnes ingen ord, for hva du opplevde. Jeg finner roen i at du nå hviler der ute, på bølgene. Jeg finner roen i å sitte ved bryggen og kjenne den sterke brisen blåse mot ansiktet mitt. Det er styrken din som treffer ansiktet mitt, mamma. Jeg kjenner styrken din. Du lærte meg at det er umulig å gå tilbake. Våre liv er i konstant endring, du er nødt til å kjempe videre. Minnene skal stå, men fortiden skal glemmes. Du blir aldri den samme igjen. Smerten vil foralltid brenne inni meg, den som får meg til å skrike, så jeg bråvåkner i tårer midt på mørkeste natten. Smerten som får meg til å springe ned til havet og gråte for deg, mamma. Så mange spørsmål jeg aldri fikk stilt. Så mange spørsmål du aldri fikk svart. Det hendte så raskt. Jeg levde så lenge i uvitenhet om hva de gjorde med deg. Jeg levde så lenge i troen om et evig liv. Du forsvant fra livet mitt, mamma. Nei, sier du i drømmene mine. «Jeg forsvant aldri. Livet ditt er meg og deg, oss to på bølgene, jenta mi. Jeg blir så fortvilet av å kjenne angsten din for å fortsette videre. Vit at jeg er her for deg, foralltid». Fortvil ikke, mamma. Endelig er min terskel nådd. Du tok feil, for dette er starten på det evige liv. Bare vent i bølgene, mamma. Nå kommer jeg. Fortvil ikke, livet er deg og meg foralltid. Oss to i båten, du og jeg ute i det blå. Oss to på bølgene, mamma.

Make me happy

hits